18.12.23 Dagens Overskrifter
Du jobber hardt for å tjene penger, så hvorfor skal det være lett å skape mer av dem?
Du jobber hardt for å tjene penger, så hvorfor skal det være lett å skape mer av dem?
(Jeg er som dere vet en stor tilhenger av å fremme godt norsk Bitcoin og økonomi-innhold. Hver gang jeg kommer over noe som stikker seg ut spør jeg om å få dele med dere, det resulterte denne uken i et nytt flott gjesteinnlegg av Torstein, kjent som @frihetspenger på X. Follow :)
Keynesianske økonomer hevder at inflasjon er nødvendig, fordi økt produktivitet vil føre til at man har et insentiv om å spare, all den tid kjøpekraften øker, og sparing vil redusere forbruk i nåtid, noe som gjør at sparing må disinsentiveres ved å utvanne pengemengden slik at folk bruker pengene sine med en gang.
Det de ikke forstår er at sparing er det første steget for all kapitalakumullering. Det er riktig at sparing reduserer pengebruken her og nå på ting man ikke har behov for—poenget er at man bruker mer penger senere på ting man virkelig har behov for.
Å påstå at tilgang til pålitelige penger vil bety slutten på forbruk, er det samme som å tro for at mennesker vil slutte å spise, reise, kjøre bil, bo i hus, bruke verktøy, drive med hobbyer osv. Det avslører en fundamental feiloppfatning av menneskets natur. Om det er én ting mennesker aldri vil slutte med, er det forbruk av varer og tjenester.
Det er derfor ingen nødvendighet å ødelegge pengers verdi for å tvinge mennesker til å forbruke, all den tid naturen nødvendiggjør det for oss. Dersom muligheten for å spare blir mer pålitelig, er det tenkelig at menneskers forbruk kan reduseres marginalt, men fullstendig avståelse fra forbruk vil likevel ikke være mulig. Det eksisterer derfor intet iboende behov for å øke pengemengden som sådan.
I et system hvor pengemengden holdes konstant, vil priser på de fleste varer og tjenester ha en tendens til å falle. Teknologiske fremskritt gjør at stort sett alt blir billigere å produsere over tid fordi mennesker stadig øker sin effektivitet og produktivitet.
La oss si at den globale pengemengden var låst på en milliard dollar, og at du sparer opp en dollar over et år. La oss si at produktiviteten i gjennomsnitt øker med 2% for hvert år. Det vil si at du potensielt kan kjøpe 2% mer med den ene dollaren du har spart opp for hvert år som går.
Selv én dollar hadde vært nok for den globale verdensøkonomien å leve på til evig tid, så lenge det var mulig å dele den opp i et tilfredsstillende antall mindre enheter. Å ha et endelig tilbud med penger, ville ført til at hver og en av de mindre enhetene av pengen stadig blir mer, snarere enn mindre verdt over tid. Selve kvantiteten til en penge er irrelevant så lenge den er oppdelbar nok. Det er kvaliteten på pengene, altså hvor gode de er til å holde seg i verdi, som har noe å si.
Konsekvensen ved å utvanne pengemengden er at verdien som skapes gjennom økt produktivitet tilfaller de som sitter nærmest seddelpressen, snarere enn de som har jobbet for den. Å tilføre økonomien nye penger, vil, alt annet likt, uunngåelig føre til at prisene på handelsvarer og aktiva øker, forutsatt at ikke produktiviteten overstiger utvanningen.
Imidlertid er det ikke slik at prisene øker likt til samme tid. Det er nemlig de som får de nye pengene først, som oftest gjennom lån ved at bankene skaper penger ut av tynn luft, som i praksis blir gitt en arbitrasjemulighet i form av å velge hvor de vil allokere disse før prisene rekker å stige. De som sitter lengst unna ‘seddelpressen’, og ikke eier aktiva som f.eks. aksjer, eiendom eller edle metaller, vil derimot merke at handelsvarer blir dyrere og at de få pengene de kanskje har satt av til sparing blir mindre verdt i relative termer.
Det kan derfor sies at du må tjene pengene dine to ganger under et inflatorisk pengesystem. Den første gangen når du jobber for pengene dine, og den andre gangen når du må prøve å slå inflasjonen for å bevare verdien på pengene du tjente på å jobbe. Å spare i en tradisjonell forstand blir meningsløst fordi pengene du sparer i, smelter som en isbit i romtemperatur. Dette er ingen naturtilstand, men en direkte konsekvens av pengepolitikken.
Slik tvinges alle som ønsker å bevare kjøpekraft til å bli investorer. Skillet mellom sparing og investering er mer eller mindre visket ut. Aksjesparekontoen har de facto blitt den nye sparekontoen. Enkelte mener dette er uproblematisk, nettopp fordi de har glemt at det egentlig er en forskjell på sparing og investering.
Sparing skiller seg fra investering i form av at du setter av penger du ikke ønsker å ta risiko med. Investering innebærer derimot en risiko for permanent tap–en risiko du ikke nødvendigvis ønsker å ta. Bitcoin, som en absolutt knapp penge med en maksimal forsyningsgrense på 21 millioner bitcoins, eller 2,1 billiarder satoshis, som er den minste enheten man måler verdien med, oppkalt etter grunnleggeren Satoshi Nakamoto, kan potensielt gjenopprette dette skillet.
En bitcoin tilsvarer 100 millioner satoshis, og kan deles opp i enda smalere enheter om det blir nødvendig i fremtiden.
Dersom man ønsker å anskaffe bitcoin, må man enten jobbe for det gjennom en prosess kalt utvinning, som handler om å generere datakraft og delta i en gjettelek om å finne riktige kombinasjoner av tall og variabler, for slik å få lov til å verifisere blokker med transaksjoner, og derigjennom bli belønnet med nyutstedte bitcoins og transaksjonsgebyrene knyttet til disse blokkene; eller kjøpe det på det åpne markedet til den prisen markedet bestemmer.
Du kan være så veltilknyttet og ha så mange mektige venner du bare vil, men det finnes ingen snarvei til billige penger i dette desentraliserte systemet.
Du vil heller ikke oppleve uforventet inflasjon med bitcoin. Dette skyldes at systemet følger en bestemt blokktid og har forhåndsprogrammert hvor mange enheter av valutaen som noensinne vil eksistere, samt hvordan disse skal havne i omløp. Etter cirka 2140 vil det ikke lenger utstedes nye bitcoins, slik at utvinnere utelukkende vil belønnes med de samlede transaksjonsgebyrene per blokk for sitt arbeid med å oppdatere det distribuerte registeret med bitcoin-transaksjoner. Dette vil gjøre bitcoin til den første eiendelen i verden med en uendelig tilbud-til-etterspørselsratio.
Enkelt sagt er bitcoin en spareteknologi som kan hjelpe mennesker med å bevare verdien av arbeidet sitt. Fordi man ikke kan lage mer av den enn det som er bestemt, kan prisene potensielt falle i tråd med økt produktivitet, samtidig som de mindre enhetene av den stadig øker i verdi.
Gitt at bitcoin fortsetter å oppnå økt aksept, kan resultatet derfor bli at de som sparer i den, gradvis øker kjøpekraften sin, i stedet for å redusere den.
// Takk til @frihetspenger for at jeg fikk dele denne 👊
- Denne grafen fra Steno Research viser at det er enorme summer som fortsatt sitter på sidelinjene, Steno skriver at dersom vi ser et fall i styringsrenten på 150-200bps vil vi se hele $1.5-$2 trillioner (billioner) som vil forlate pengemarkedsfondene og flyttes til eiendeler lengre ute på risiko-kurven. (som f.eks. Bitcoin).
- Vi har ikke hatt så sterk inflasjon på mange år, som vi har hatt de siste årene. Likevel er dommen klar for hvor du har fått best beskyttelse mot inflasjonen som har vært. Bilde har fortsatt vært et annet for de som kjøpte på den absolutte toppen, likevel har de som begynte å DCA på toppen tilbake i profitt nå. Bitcoin og lav tidspreferanse er nøkkelen.
- Tether (USDT) har informert amerikanske myndigheter om tiltak de har og vil implementere for å hindre uautorisert bruk av deres stablecoins. CEO Paolo Ardoino nevner blant annet å fryse lommebøker på USAS sanksjonsliste hvor han hevder å ha sperret 435 millioner USDT allerede. Tether sier de jobber tett med Justisdepartementet, Secret Service og FBI hvor de også gir SS & FBI tilgang til plattformen deres. @Theblock
- River Financial har laget en ny løsning kalt River Link hvor du som bruker kan sende Bitcoin til hvem som helst uten å vite deres Bitcoin adresse, telefonboken din blir med andre ord som Vipps. Bitcoin kan sendes som tekst, epost eller f.eks. som DM i sosiale medier. Det fungerer også for både on-chain og Lightning betalinger. @River - Jeg elsker nyskapningen som kommer ut av hvert bear-marked!
- Gary Gensler ble intervjuet på CNBC hvor han blant annet kommenterte “Vi har tidligere avslått et flertall slike søknader, men rettssystemet her i DC har sagt sitt om dette, så vi tar en ny titt på søknadene basert på den avsagte dommen.” - I klippet under nevnes dette, men man kan også se intervju av Steven McClurg som er med-gründer og CIO i Valkyrie. Her deler han tankene sine for deres ETF søknad og snakker om å være klar fra første uke i januar.
- Mennesker har brukt tusenvis av år på å oppdage de perfekte pengene. Bitcoin er det nærmeste vi har kommet.
- Vi har sett litt ekstra hvaler som har tatt profitt på disse nivåene, men det har også vært stor kjøpsvilje. Uken ender på en Fear & Greed score på 73 som er hakket lavere enn for en uke siden, men fortsatt godt over forrige måned.
- Ukens Vinnere: ICP +114% - BONK +90% - OSMO +74% - HNT +56% - WOO +50% - INJ +51% - TIA +38% -AVAX +24%. Ukens tapere: FTT -32% - LUNC -20% - KAS -15% - LUNA -14% - BTT -12% - LINK -12%.
What Bitcoin Did med Erik Hersman som gjest. Afrika, Inflasjon og mer.
God mandag! Jeg endte opp på akuttmottaket i natt, det går litt bedre nå, men det blir nok ikke nyhetsbrev før Torsdag (kanskje Onsdag), beklager dette, var ikke akkurat planlagt.
Tusen takk for informasjon. Fint med gjesteinnlegg. Det snakkes altfor lite om effektivisering og økt produksjon. Leste en artikkel for et par år tilbake, der ble det antydet at effektivisering og økt produktivitet tilsvarte fem prosent per år de siste 40 årene. Hvis varer som produseres skulle blitt fem prosent rimeligere for hvert år så må det legges til prisveksten. Skremmende tall.
Fin videosnutt med Gary Gensler og intervju med Steven McClurg. Nærmer seg januar.
Trist og høre du havnet med hjulene til værs, krysser fingrene for deg. Ikke tenk på oss, tenk på deg selv. God bedring.