Hvordan skal man forstå Bitcoin i kontekst av verdi?
(Et gjesteinnlegg fra Torstein - @frihetspenger)
I motsetning til myndigheter som fastsetter verdien av sine valutaer, har Bitcoin, som et desentralisert nettverk, ingen offisiell talsperson som definerer valutaens verdi.
Bitcoin fungerer heller ikke som et tradisjonelt selskap som selger varer eller tjenester og kan tilby sine investorer en andel av fremtidige overskudd, og kan derfor heller ikke bli verdsatt ved å gjøre diskonterte kontantstrømanalyser for å estimere en rettferdig nåverdi. Ei heller har den noen iboende verdifull egenskap, da intet kan være verdifullt i seg selv. Det er likevel ikke dette verdi egentlig handler om.
I realiteten er all verdi subjektiv, fordi individers vurdering av verdi henger sammen med personlige preferanser og behov.
For å forstå bitcoin i kontekst av verdi, må man se vekk fra den konvensjonelle økonomiske tilnærmingen, hvor verdi forstås som noe objektivt og målbart. I stedet er det nødvendig å vurdere bitcoin i forhold til andre aktiva og hvordan det måler seg mot disse. Dette innebærer å se på bitcoins verdi gjennom en mer subjektiv linse, hvor fokuset er på rasjonalen bak de mikroøkonomiske valgene som aktørene i markedet tar.
La oss starte med penger. Sentralbanker rundt om i verden lover å sørge for lav og stabil inflasjon. Likevel finnes det ingen mekanisme på plass som garanterer at dette løftet overholdes. I land med galopperende inflasjon, der innbyggere søker beskyttelse mot synkende nasjonalvalutaer, fremstår bitcoin, som en absolutt knapp ressurs, som et sterkt alternativ. Dette gjelder også for mennesker på flukt og ønsker å bevare verdiene sine, eller de som lever under politisk undertrykkelse og er ekskludert fra det tradisjonelle finanssystemet.
Bitcoins betydning går imidlertid utover disse tilfellene.
Også i vesten har inflasjonen vært høy det siste halve århundret, etter at gullstandarden ble forlatt for godt. Sentralbanker har i utstrakt grad mislyktes med å holde inflasjonen lav og stabil i henhold til sine mandat, noe som har resultert i at mange har begynt å ta mer risiko med sparepengene sine i håp om å unngå tapt kjøpekraft. Som en konsekvens har markeder som obligasjoner, gull, eiendom og aksjer opplevd økt kapitaltilførsel de siste tiårene.
Med sin innebygde, absolutte knapphet, representerer bitcoin en motvekt til denne utviklingen — en form for harde penger, som potensielt kan disruptere alle finansielle markeder, og ikke bare tradisjonelle valutaer.
Med dagens lave rentenivåer globalt, kan avkastningen på obligasjoner i realtermer være nær null eller til og med negativ etter inflasjon. Og selv om mange i finanssektoren anser statsobligasjoner som ‘risikofrie’ i den forstand at sentralbanker kan lage nye penger for å overholde sine forpliktelser, er dette en forenkling. Obligasjoner representerer et løfte om tilbakebetaling, men gir ingen absolutt garanti. Selv nasjoner kan misligholde gjelden sin, noe tilfellet Hellas i 2015 eksemplifiserer. En annen risiko knyttet til statsobligasjoner er valutadevaluering, da fremtidige utbetalinger vil reduseres i verdi dersom staten må trykke opp penger for å overholde forpliktelsene sine. Bitcoin, til tross for sin volatilitet, gir både mulighet for reell verdistigning i tillegg til beskyttelse mot inflasjon som en følge av dets desentraliserte natur og absolutte knapphet. Dette kan gjøre at bitcoin av mange vurderes som et mer tiltrekkende instrument enn obligasjoner.
Bitcoin refereres ofte til som ‘digitalt gull’ på grunn av dets likhetstrekk med det edle metallet. Mens gull har vært et anerkjent verdilagringsmiddel i tusenvis av år, har bitcoin bare eksistert i 14. ‘Lindy-effekten’ antyder at en teknologi eller idé som har eksistert lenge, sannsynligvis vil fortsette å eksistere. Til tross for at gulls lange historie kan virke som et argument i dets favør, er det likevel mye som taler til bitcoins fordel. Begge er kjent for sin lave inflasjonsrate, men bitcoins forsyningsplan er en viktig distinksjon. Der økt etterspørsel etter gull gjerne fører til økt gruvedrift og dermed større tilbud, sørger vanskelighetsjusteringen for at økt etterspørsel etter bitcoin, ikke resulterer i økt tilbud. Gull er videre tungt og utfordrende å dele i mindre enheter, mens bitcoin enkelt kan fraksjoneres digitalt og overføres globalt i løpet av sekunder. Et kanskje enda viktigere aspekt er autentisiteten. Mens gull er betydelig utsatt for forfalskning og krever grundig testing for å bekrefte autensitet, gir bitcoins kryptografiske garantier umiddelbar sikkerhet for autentisitet. Disse momentene kan gjøre at noen anser bitcoin som et mer praktisk alternativ til gull, spesielt som et rent verdilagringsmiddel.
Eiendomsmarkedet tiltrekker seg mange investorer med forhåpninger om prisvekst og stabil kontantstrøm. Likevel er det også knyttet utfordringer til eiendomsinvesteringer, som vedlikehold, vakanse og oppfølging av leietakere. I tillegg er ‘verdistigning’ i eiendomsmarkedet i stor grad drevet av inflasjon, og som oftest ikke noe som innebærer økt kjøpekraft (dog kan avkastningen på egenkapitalen være god). Videre er eiendom eksponert for politisk risiko, som kan inkludere alt fra innstramminger i reguleringer til økte skatter, og i verste fall risiko for konfiskasjon. I tettbebygde områder som Manhattan har begrenset tilgjengelig byggeareal gjort eiendom til en svært lukrativ investering, men i teorien er det ikke noen øvre grense for hvor mange boliger som kan bygges et sted for å imøtekomme økt etterspørsel. Bitcoin derimot, tilbyr mindre eksponering mot politisk risiko, krever omtrent ikke fysisk vedlikehold (annet enn forvaring av oppbevaringsenhet og private nøkler), i tillegg til å ha en innebygget knapphet. Selv om bitcoin aldri vil erstatte behovet for eiendom — tross alt kan man ikke bo i det, ei heller tilbyr bitcoin renter som sådan — kan dens unike egenskaper muligens gjøre at noen ser det som et gunstigere sted å 'parkere' kapital.
Når det gjelder aksjemarkedet har fondsinvestering skutt økt kraftig i popularitet det siste tiåret, og for mange har det blitt den foretrukne måten å 'spare' på. Det er selvsagt gledelig for alle oss med investering som hobby at interessen øker, men det er samtidig verdt å problematisere at skillet mellom investering og sparing er visket ut, og at man mer eller mindre 'må' investere dersom man ønsker å bevare kjøpekraft. Sparepenger skiller seg fra investeringer i form av å være penger man ikke ønsker å ta risiko med. Bitcoin gir ingen lovnader om avkastning, og kan selvsagt svekke seg oppimot andre valutaer, men kan potensielt bli ansett som et mer solid alternativ for sparing av enkelte.
Et vesentlig moment er at slike økonomiske vurderinger ikke bare foretas av småsparere og privatinvestorer, men også av selskaper, institusjoner og nasjoner som helhet. Vi har allerede sett selskaper som Tesla og MicroStrategy inkludere bitcoin i sine finansielle reserver. Store finansinstitusjoner, som fondsforvalteren BlackRock, har søkt til tilsynsorganet for verdipapirmarkedet i USA (SEC) om å tilby bitcoin gjennom en ETF (exchange traded fund) til sine klienter. Videre har nasjoner som El Salvador og Den sentralafrikanske republikk tatt i bruk bitcoin som offisielt betalingsmiddel. Dette underbygger at bitcoin stadig styrker sin posisjon i det finansielle systemet og oppnår økt aksept.
Bitcoin kan sies å være en form for harde penger som tilbyr en motvekt til mange av verdens svake valutaer, og kan potensielt revitalisere konseptet med tradisjonell sparing i en tid hvor mange tar risiko med sparepengene sine i håp om å bevare kjøpekraft. Dets nåværende markedsverdi på omtrent $525 milliarder, representerer bare en brøkdel av de mange hundre, om ikke tusen, billioner av dollar som sirkulerer i finansmarkedene globalt.
Man vil imidlertid ikke se verdi i bitcoin gjennom en objektiv linse ved hjelp av tradisjonelle økonomiske konsepter eller modeller.
Det er ved å se bitcoin gjennom en mer subjektiv linse, hvor fokuset er på rasjonalen bak de mikroøkonomiske valgene som markedsaktører tar, at man vil forstå det i kontekst av verdi.
Gjesteinnlegget kan leses av alle i sin helhet så gjerne del, og følg Torstein på Twitter
Keep reading with a 7-day free trial
Subscribe to Kryptonytt to keep reading this post and get 7 days of free access to the full post archives.