Hvor mye steg egentlig prisene?
I 2022 ble inflasjon igjen et trendemne i søk på Google, denne gangen i de fleste land over hele verden, ikke bare i diktaturer og bananrepublikker. Ifølge U.S. Bureau of Labor Statistics (BLS) var det spesielt prisene som økte mest. Visual Capitalist har illustrert dette fint under, og fra november 2021 til november 2022 endte vi på en inflasjon på 7,1% rapportert av CPI eller KPI på norsk (den 13. desember vil vi få tallene for hele 2022).
De aller fleste har fått mye dårligere råd det siste året, er virkelig inflasjonen “kun” 7.1%? Hvis man leser datasettene rett ut fra BLSs egen oversikt her og ser snitt økningen på alle varegrupper uten å vekte om og manipulere på tallene så er faktisk inflasjon økt rundt 15.5%. og selv da er prisene man operer ut ifra ikke 100% representativt for markedet.
Måten man henter inn og regner på prisene på har vært justert og endret over lang tid og reflekterer ikke nødvendigvis virkeligheten, tallene baseres på en rekke antakelser og noen av disse prisene man henter inn bruker man gjennomsnittet på over mange år på “for å redusere volatilitet”.
KPI antar at forbrukere vil erstatte relativt dyre varer med billigere varer når prisene endres. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle, og forbrukere har ikke alltid samme tilgang til de billigere/dyrere alternativene. Dette kan føre til at KPI ikke nøyaktig reflekterer inflasjonsnivået i et samfunn, da det ikke tar hensyn til forbrukernes faktiske valg og muligheter.
KPI måler endringer i prisen på en fast varekurv av varer og tjenester, og tar ikke hensyn til forbedringer i kvalitet over tid.
KPI inkluderer ikke nye produkter som kommer på markedet, så den kan ikke nøyaktig reflektere kostnaden for å leve hvis det er store endringer i tilgjengelighet og prising av nye produkter.
KPI måler prisendringer på utsalgssteder som ikke alltid er representativt for markedet som helhet.
KPI er basert på et prisutvalg, og ikke alle priser er inkludert i beregningen.
Under kan du se BPPI Buyer Purchasing Power Index som ser på kjøpekraft i USA og tar høyde for for inflasjon/deflasjon, markedet størrelse, den effektive kjøpekraften og detaljsalget.
Keep reading with a 7-day free trial
Subscribe to Kryptonytt to keep reading this post and get 7 days of free access to the full post archives.